What are you looking for?
Featured Topics
Select a topic to start reading.
Hvor skal jeg begynne? Helst ikke før hun ble født.
Årene før jeg bar henne, er et eneste stort kaos. Det er kleint å se tilbake. Hvis du skulle tvile, husker jeg hele livet mitt slik. Jeg har vært så klein. Jeg har medynk for de som har omgått meg. Flaut at de ikke sa noe før. At de lot meg være som jeg var. Har man respekt for noen, sier man ifra. I dag har jeg ingen respekt for meg selv. Alle scenene jeg lagde, alt styret... ingenting var hyggelig. Jeg kunne aldri la noe fare... et eneste stort drama. Uten bakkekontakt, uten filter. Stakkars dem, stakkars historien som aldri kan omskrives. Glemmes, forhåpentligvis. Men neppe så lenge jeg husker.
Jeg skulle ønske livet kunne gi en ny start. Helst skulle jeg bytte både navn og ansikt. Men hvordan starter man fra scratch, når man føler seg som "ingen"? Når man ikke er noe, ikke kan noe, ikke har noe å fortelle - og har mistet alle meningene sine? Hvordan starter man fra scratch, uten interesse og personlighet? Uten historier å fortelle - fordi hele livet har vært en eneste stor "fyllefest"? Alt farges av det. Alt farges av en årelang fylleangst, tåkete minner og krystallklare flashbacks. Jeg syns det er kleint at jeg klarte å lure legen, for jeg lurte bare meg selv. Skolen, som ga meg stadig nye sjanser - for jeg lurte bare meg selv. Venner, som gikk god for meg... og alle de gangene folk var hyggelige av medynk. Ikke fordi de likte eller respekterte meg, men fordi de syntes synd på meg - trodde jeg ikke skjønte bedre.
Nå har jeg født en liten datter. Jeg forstår ikke at livet kan være så godt. Syns ikke at jeg fortjener å ha det så godt, og jeg syns nesten like synd på henne som jeg gjorde på vennene mine den gangen - for jeg liker ikke meg selv. Så hvor starter vi? Jeg er jo helt nødt til å fylle livet med noe, for hennes skyld. Og helst skulle jeg like meg selv også, så hun kunne lære det samme. Helst skulle jeg ha noe å fortelle henne, som var hyggelig eller spennende og viktig. Jeg gir henne all min kjærlighet, hun får mat og rene bleier, og hun gir meg tonnevis tilbake. Det er kanskje et godt utgangspunkt, og jeg har en mann so elsker meg - og som elskes tilbake. Men hvordan skal jeg vise henne veien - hvis jeg aldri har gått den?
Kanskje må vi gå den sammen...
If you see a comment that is unsupportive or unfriendly, please report it using the flag button.
More Posts
-
Memories and feeling
Some memories Some memories are so vivid, I can feel the energy in my surroundings Remember the feeling But recently I see things Life goes by So qui...
-
You know
I love how they removed most of the animated shows from most tv stations. The network execs need slapped. I miss when cartoons would come on not only on the wee...